Nå henger prikkeriene mine i utstillingen vår og jeg har i grunnen fått nok av prikking for denne gang. Når jeg har jobbet intenst med noe over en periode blir jeg veldig ferdig med det. Det er ikke noe jeg lurer på ved det lenger, nysgjerrigheten forsvinner, men samtidig klør jeg etter å tegne.
Det er en stund siden jeg tegnet sist, men i dag begynte jeg å tegne igjen. Denne gangen er det streker som gjelder (kan ikke love at det ikke kommer noen prikker også). Jeg tror det hele kan skyldes at jeg møtte Mette igjen. Mette er en venninne av Kari og hun driver også med “prikkerier”. Sist vi møttes snakket vi kun sammen, men denne gangen hadde Mette med seg tegninger slik at jeg skulle få se hennes arbeider også. Det var jeg glad for fordi disse arbeidene og vår diskusjon rundt dem inspirerte meg til å begynne å tegne igjen.
Akkurat nå håper jeg at jeg ikke ender opp som hun blomstertegner’n, fordi det er ikke blomster som er interessant, men de organiske formene blomstene representerer. Jeg kan ikke si at jeg tegner blomster fordi jeg jobber ikke med å lage lett gjenkjennelige blomster – det er vel snarere slik at jeg tegner med referanse til blomster.
